Photo courtesy of Susanne Nilsson at Flickr (Creative Commons).

Today it’s første søndag i advent (first Sunday of Advent). The above poem (by Inger Hagerup) is read by many norske familier (Norwegian families) as they tenner det første lyset på adventskransen (light the first candle on the Advent Wreath). Okay, I may be romanticizing Norge a bit now, but at least the tv lady reads this poem aloud, as she smiles and strikes a fyrstikk (match) in the studio! 🙂

Det er veldig mørkt nå (it’s very dark now), so barn og voksne (children and adults) in Norway are all looking forward to jula [YOOlah] (’the’ Christmas – you can also say julen). The adventskrans is a way to spread a little lys i mørket (light in the darkness). It’s also a countdown calendar to Christmas: The wreath (which isn’t always a circle!) has four stearinlys (stearin candles); each of the four last søndager (Sundays) before jul (Christmas), a new candle is lit (for a while). On the last Sunday, all four of them are shining!

Here’s the rest of the poem for those other Sundays:

Så tenner vi to lys i kveld, 

to lys for håp og glede. (Two candles for hope and joy.)

De står og skinner for seg selv 

og oss som er tilstede. 

Så tenner vi to lys i kveld, 

to lys for håp og glede. 

Så tenner vi tre lys i kveld 

for lengsel, håp og glede. (For yearning, hope and joy.)

De står og skinner for seg selv 

og oss som er tilstede. 

Så tenner vi tre lys i kveld, 

for lengsel, håp og glede.